Referater medlemsmøter
2016

 

Oppdatert 17. april 2016

Her ligger alle referater for 2016 samlet i én fil.

Datoer hvor det ikke er referater, er de ikke kommet til meg (eller jeg ikke finner dem). Fint hvis møtereferent sender referat til ostensjork@gmail.com. Takker!
Per

 

6. januar – Åpen post

 

KOMMER

 

 

13. januar – VGS og ungdomsskolen
Presidenten (Kjell )  informerte om RYLA kandidat,  Business Association,  og et initiativ fra en Rotary klubb i Tyrkia.   3 minutt var ved Svein.   Vi fikk høre om endringene som tar sted i dagligvarebransjen.
 
Foredraget var ved Sølve Karlsen som er lærer ved Fyrstikk Alleen Ungdom og Videregående skole.    Med utgangspunkt i Reform 94 som fokuserte på egenlæring,   så forklarte Sølve om hvordan elevene ved skolen lærer ved hjelp av videoer på Youtube,  TED talks  og  samarbeid med NRK om real time streaming.   Skole er blant Norges største skoler med ca 1.000 elever og 100 ansatte.   Skolen har stort sett lite fravær.   Ludvigsen utvalget belyste i sin tid det faktum at veldig mange nye yrker oppstår,  og det er vanskelig for skolene å vite hva som gir relevant kunnskap.  Derfor prøver skolen å følge med i tiden og ta opp relevante problemstillinger i Smart Prat konseptet.   Konseptet er i samarbeid med NRK,  og blir streamet live.  Et tema har vært radikalisering av ungdom.   Smart Prat konseptet går ut på at en gruppe elever bestemmer seg for å holde et kort foredrag om et aktuelt tema,  og det blir laget en video snutt som andre elever kan se for læring. 

 

20. januar – Ungdom/Yrkesopplæring

 

KOMMER

 

 

 

 

27. januar – Rolf Forsdahl om turisme

13 medlemmer, 1 gjest og foredragsholder var tilstede og guvernør var tilstede. Edmund ledet møtet.

 

Ole F. hadde 3 minutt. Han snakket om ulike forhold vedr. infrastruktur. Trakk noen sammenligninger om bosettingsmønstre i Norge og Sverige. Vi bor mer spredt, men store industristeder er også sårbare. Norge har et meget godt kortbanenett, og vi flyr mye. Det løser og styrker kommunikasjonen i landet vårt.

 

Rolf Forsdahl fra Virke holdt foredrag om Internasjonal luftfart, IATA, m.m. Han har vært bransjedirektør for dette i mange år, og er fortsatt engasjert som spesialrådgiver.

 

Han holdt et meget godt og instruktivt foredrag.

 

• Internasjonale rutefly var meget gjennomregulert fram til 1990. Dette gav høye kostander og stor makt til flyselskapene. Over tid svingte maktbalansen mellom flyselskap og reisebyråer, men det var dyre løsninger. Monopolsituasjonen gav også stor makt til fagforeningene
• Flyselskapene var organisert i IATA som nå har 260 medlemmer. Lavpris som Ryanair er ikke med.
• Fra 1990 er det blitt færre flyselskap, bedre flyrutestruktur og lavere priser. Og fra 1995 ble mye endret etter hvert som internett ble bestillingskanal. Forretningsreiseselskapene klarer seg fortsatt.
• Man merker nå redusert service ved driftsproblemer.
• Nordmenn reiser stadig mer og det skal mye til å endre reisemønstre. 7 Mill flyreiser ut av Norge i 2015.
•  Mønsteret justerer seg litt. Feriereiser til muslimske land er redusert. Meldinger om virus etc. vil endre reisemønstre.

 

Fremover:

·      Færre selskaper

·      Noe flere passasjerer

·      Mindre glamour

·      Konkurser

·      Norge som reisemål gjenoppdages.

 

Referent Atle Milford­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

 

3. februar – Ost og kjeks

 

KOMMER

 

 

 

10. februar - Flyktninger

Presidenten åpnet møtet på vanlig vis, var tilbake fra 2 uker i Spania. Takket IKP Edmund som hadde ledet foregående møter i hans fravær

 

Gjest: Finn Erling Bendixen           Uranienborg RK

Fødselsdager:           Ole F og Ronny

 

Rotary kommentarer:
President og IKP Edmund har deltatt på et møte i Nordstrandhuset (regionmøte???) .

- Henrik Syse holdt et foredrag om rotary kan spille en rolle i den pågående
flyktningesituasjonen og evt noe på fredsfronten. Han mente at det kunne være en riktig oppgave med å påvirke dårlige holdninger basert på våre rotaryverdier.

- Uranienborg har hatt en vellykket vervekampanje, fått mange nye medlemmer. Har lagt ut en presentasjon som kan gi en del råd og tips  

Foretningsforum er avholt, starter kl 07.15 på morgenen: Atle har deltatt.

Distriktet ber om kandidater til AG neste år, ingen kandidater fra ØRK.

3 min:  Dag Inge
Dag Inge hadde kommentarer på 4 ulike felter.
1          Tur til Grand Canaria i januar, varmt og godt
2          Synspunkter på USA nominasjonsvalgkamp som er spennende og usikkert.
3          Flyktningesituasjonen hvor han mente vi burde vise større human innstilling. Det er i Norge i dag ulike politiske meninger og ikke minst dårlige holdninger som vi ikke burde ha, tenk om vi hadde vært på slik flukt.
4          Avslutningsvis en del kommentarer på digital revolusjon som pågår i arbeidslivet og særlig innen hans egen bransje, bank. Det er stadig nye kundevaner digitalt uten filialer

Hovedprogram:

Presidenten stod selv for dagens hovedprogram som gjaldt hans egen rolle med ny status som pensjonist. Deltok på foredrag, leste mye og tenkte på å studere. Han ønsket også å finne oppgaver som var meningsfylte og engasjerende. Dette skjedde ved at han traff en gammel venn og skolekamerat som jobbet med flyktningesaker, spesielt rettet mot mindreårige asylsøkere. Hans motto var nå ''Pay back time'' etter et langt arbeidsliv.

 

For å komme i gang, måtte man søke fylkesmannen, gå på kurs og det var  2 alternative roller som evt. verge eller representant for barna.

Arbeidet går under et offentlig organ og er underlagt taushetplikt, samt at man måtte ha politiattest.

Dette tok ca 6 uker.

 

Arbeidsoppgaver er å bistå asylsøkere med følgende:

-      Hjelpe til ved registrering i PU. (Politiets utlendingskontor)

-      Mottaksintervju i UDI (Utlendingsdirektoratet)

-      Søknadsintervju ved asylsøknad i UDI

-      Sørge for at barna har det bra, og får sine rettigheter ivaretatt
   

Flyktningestrømmen startet før sommeren, men økte voldsomt utover høsten og vinteren.

Erfaringer så langt:

1 dag på job på Tøyen, masse verger og tolker tilstede          

Hentet 'sin gutt' fra et rom med ca 70-80 gutter med dårlig luft etter opphold i rommet i timer og noen flere dager. Det var litt mat, knekkebrød og litt småmat. Gikk til kontoret hvor man stilte en del spørsmål og om man hadde papirer. Guttene forteller om sin familiesituasjon, om reisen. Det ble tatt test på alder med håndrotsbilder, oppgitt alder var sjelden riktig.

Mobiltelefoner ble inndratt og analysert for å finne data om guttens familie, kontakter, bilder etc. Dette er viktig info om de kontakter de hadde under flukten. Fingeravtrykk ble tatt og sjekket mot internasjonale databaser for evt. kriminalitet og med mulig asylsøknad i andre land som ville føre til uttransportering.

 

Når registrering er ferdig ble det transport til mottak spredt over hele landet.

Kjell har ansvar for ca 25 stk gutter og det betyr utstrakt reising for å følge opp guttene.

På mottak var forholdene svært variabele, ofte 6 på hvert rom. Aktivitetsprogrammet for de varierer men var ikke tilstrekkelig, så mange lå mye i sengene sine. Det var fler analfabeter blant guttene.

Polititjenestepersonene var ofte ferske fra Politihøgskolen som gjorde en svært god jobb.

 

Mange av barna hadde traumatiske bakgrunner og trengte god oppfølging og gode støtteaktiviteter.

 

Konklusjon. Arbeidet er omfattende men givende og godtgjøres noe på brukt tid og ref av reisekostnader.

 

Det ble en del spørsmål avslutningsvis.

 

Mona vant kveldens vinflaske.

 

 

17. februar – Samspill skole og industri
Møteleder: President Kjell N
Programansvarlig: Ungdomstjenesten v/Dag-Inge F
Antall tilstede: 14 stk

3-min v/Anders:
Anders delte erfaringer han opplevde mht det norske byråkrati da han trengte tinglysning av eierskifte på eiendom i knytting til hans mor’s bortfall sist høst. Det viser seg at svenske myndigheter har mye smidigere behandling av slike saker enn det som gjelder for Norge. Her er det mye som gjenstår før byråkratiet fungerer på en tilfredstillende måte.

Hovedprogram: Samspill skole og industri mht praktiske fag v/ Bjørn A
Bjørn orienterte om prosjekt han driver med elever ifht oppgaver der de avtaler konkrete leveranser til eksterne bedrifter. I dette tilfellet leveranse av benker til en gravlund (såkalt urne-lund) der to elever har ansvaret, under Bjørns oppsyn, å levere oppdraget. Vi fikk både bilde- og «vareprøve»-gjennomgang. Dette har mange gode effekter ift å motivere yngre mennesker til gavnlig praktisk arbeid, yrkeserfaring mv. Dette sporet til en diskusjon i klubben mht nytten av lærlingkontrakter der det helt klart var ulike syn på nytten av dette i dag.  Det ble også vist til klubbens tidligere engasjement mht yrkesveiledning.

 

24. februar – Åpen post

 

Ant. medlemmer til stede: 5

Gjester: 0

 

Innkommende President  Edmund G. ønsket velkommen i Kjell N. sitt fravær.

Nytt fra Presidenten: Det var intet spesielt ved denne anledning. Men det ble selvfølgelig nevnt at ROTARY var 111 år den 22.feb. En større markering av dette vii finne sted når 100 årsdagen  for Rotary Foundation skal feires noe senere.

Det ble og tatt opp at det mangler  en del referat i  oversikten  på hjemmesiden.

De som har hatt ansvar for referat bes om se om de har god samvittighet eller ei.

 

 

3-minutter: På grunn av svært mange "reserver" var på vinterferie, ble dagens seanse holdt av Edmund G. Han tok utgangspunkt i en artikkel  fra svensk avis "Dagens Nyheter". Det var om Darknet, det for de fleste utilgjengelige, usensurerte internett  som benyttes  av narkotikahandel, våpenhandel og mye annen kriminalitet. Dette vakte en viss interesse for de frammøtte, sa de har fått linken til hele artikkelen, 14 sider. Interessant lesning, men også skremmende.

 

 

Hovedtema: Dagens tema var Apen Post. Vi løste mange problem, og konstruerte nok noen nye. Vi hadde en hyggelig stund med kaffe og fersk makronkringle.

 

Vinlotteri: Kveldens lykkelige vinner ble Edmund  G.

 

2. mars – Peismøter

 

 

 

9. mars - Operasanger Florin Demit

 

Antall medlemmer til stede:          14

Gjester:          9, herav 7 ledsagere, foredragsholder Florin Demit og Geir Dyran

 

Generelt

Presidenten åpnet møtet, bemerket at det var ingen fødselsdager i perioden, men nevnte ''nye besteforeldre''. Fam  Eidsæther, Milford og ?????????.

Presidenten refererte også fra siste styremøte hos Edmunder. Viktige punkter er jubileumsfesten

11. mai. Endelig invitasjon kommer snarest.

3 minutt: Poul
Poul hadde 2 temaer:
1. Han hadde hatt tyske gjester og de ønsket å se Operabygget og en av forestillingene. Det ble en ballet med musikk av Racmaninoff og Håvard Gimse som solist på klaver. De var svært begeistret for bygg og forestilling.
2.Tema Konstellasjonen ''Eldre på pleiehjem'' og ''fengselsinnsatte'', kritikk og klager på begge sider.

Hans ''løsning'' var bytte av opphold, send de eldre i fengsel og de innsatte på pleiehjemmet, da blir alle sikkert fornøyd    

 

Hovedprogram
Dagens foredragsholder var operasanger Florin Demit fra Den Norske Opera. Han er fra Romania,  har russisk familiebakgrunn og startet med musikk allerede som 2 åring men mer planlagt musikalsk utdannelse og pianostudier i Bucurest allerede fra 6 årsalderen og videre gjennom vg skole og musikkhøyskole. Har også studert i Norge

 

Kom til Norge ved kontakt med en norsk forretningsmann som informerte om ledig stilling ved  DNO (Operaen). Søkte og ble innkalt til prøvesynge, som 1 av 50 og var da 22 år. Var heldig/dyktig og fikk jobben og er nå fast ansatt, men tar også noen private oppdrag.

Han fortalte en del om hvilke egenskaper og krav man måtte ha for å være operasanger. Velutviklet muskulatur, spesiell sangteknikk med bruk av luft gjennom munn og nese. Mye trening var nødvendig, både fysisk og sangteknisk.

 

Positive sider er sen start av arbeidstid, ca kl 10-11.00 om formiddagen varer ca 4 timer daglig.

Negative sider er mye kveldsjobbing ca 120 pr år, og dårlig mulighet for familieliv.

 

Operakunsten er fra ca år 1 700 og har hatt ulike lederskap gjennom tidene, basert på 7 ulike kunstarter. Lederskapet har skiftet over tid, først komponister, så stjernesangere, dernest dirigenter, så dansere, filmfolk, regisører  og i dag med øverste leder som sjef. Dette er variabelt basert på den enkelte sjef og ikke alltid populært.

 

Å være operasanger er en mix av idrettsutøvelse og kunstart. Kraftig sangteknikk og volum for å trenge gjennom orkester og ut til publikum, det benyttes ikke mikrofoner. Det er ofte 3 timers forestillinger. Nødvendig trening daglig på både fysikk og sangteknikk. Det kan ta opp til 8-10 år å utvikle komplett sangteknikk for de ulike opera sjangere.

Skader på stemmebånd forkommer ved feil teknikk og overanstrengelse og er vanskelig å reparere. Det sies at sangere har en ''innebygd høyttaler'' i panna som trenger lufttrykk for å fungere.

Dette skapes gjennom nesen.

Støynivået i forestillingen kan gå opp til ca 90 decibel og hørselsskader er vanlig. De fleste har årlig hørselskontroll.

De ulike stemmene tenor, baryton (Florin) og bass bestemmes ut fra hormonelle egenskaper, og vil forandre seg med alderen både for kvinner og menn. Skifte av stemmer vil således forekomme.

 

Fast ansatte er kor, orkester, dansere. Solister er ofte freelancere og de største har et stort markeds-potensiale, spesielt rettet mot de store operascener som La Scala, Metropolitan og Covent Garden i London.

Florin svarte på en rekke spørsmål til slutt.

Atle vant kveldens vin.

Møtet ble avsluttet ca kl 20.30

 

16. mars – Fra operaens verden

 

KOMMER

 

 

30. mars – Åpen post

 

Referat kommer

 

 

6. april  - MR – Magnet Resonans

 

19 medlemmer var tilstede i tillegg 5 gjester og foredragsholder.

 Tore hadde 3 minutter. Han snakket om norsk landbruk. Noen stikkord: 3 % av det norske arealet er dyrket, 9,8 mill. dekar. 60 % av arealet drives av de som eier jorda. 2,7 % av den yrkesaktive norske befolkningen er sysselsatt i landbruket. Gjennomsnittsalderen for norske bønder er 50 år.

Kveldens foredragsholder var Terje Solheim fra Siemens Health Care. Han har utdannelse som radiograf og er nå Product Manager for Magnet Resonans produkter.

Temaet for dagens foredrag var: MR – Magnet Resonanstomografi og han snakket om:

-        Hva er MR?

-        Historikk

-        Hva brukes det til?

-        Eksempler på resultater fra MR i form av bilder

-        Oversikt over produkter fra Siemens Health Care

Hva er MR?

Magnetresonanstomografi - MR, (Iblant forkortet MRI fra engelsk magnetic resonance imaging) er en teknikk for å fremstille bilder av kroppsvev. Teknologien er utledet fra prinsippet om atomers spesifikke egensvingetid og hvordan disse oppfører seg når de utsettes for radiobølger mens de er plassert i et kraftig magnetfelt. Denne figuren viser hvordan en MR maskin i prinsippet fungerer. Magnettomografens viktigste bestanddeler er en meget kraftig magnet, en radiosender, en mottakerspole og en datamaskin.

 

.

 

De fleste MR maskinene har feltstyrke i området 0,1 - 1,5 tesla. De kraftigste magnetene (0,5 - 3,0 tesla) er supraledende, noe som betyr at de er elektromagneter der vindingene består av supraledende materiale. Supraledende materiale har ingen elektrisk motstand ved tilstrekkelig lav temperatur. Disse magnetene er nedkjølt av flytende helium, som har en temperatur på 4° Kelvin. Når magnetfeltet er dannet, kan strømtilførselen frakoples igjen uten at strømmen slutter å gå i vindingene. Magneten er bygget som en termos, og med periodevis etterfylling av flytende helium beholder den sin lave temperatur og sitt magnetfelt i årevis uten bruk av strøm.

Magnetisk resonans er basert på det faktum at noen atomkjerner er magnetiske. Dette gjelder i prinsippet alle atomkjerner som har et ulikt antall protoner og/eller et ulikt antall nøytroner i kjernen. Til vanlig MR benyttes utelukkende hydrogenkjernen. Siden 60 – 80 % av kroppen består av vann  (H₂O – hydrogen og oksygen)  er dette et godt valg.

Mens pasienten ligger i magnetfeltet sendes det en radiofrekvens puls gjennom kroppen. Denne påvirker hydrogen atomene i kroppen og de sender ut et signal som fanges opp av radiomottakerspolen i MR maskinen. Med avanserte dataprogrammer analyseres disse signalene og det produseres bilder av kroppsvevet.

Historikk

Det grunnleggende fenomenet som benyttes i MR, kjernemagnetisk resonans ble første gang beskrevet av den amerikanske fysiker Isidor I. Rabi i 1938, og han fikk Nobelprisen i fysikk i 1944 for dette. Men det er likevel to andre amerikanske fysikere, Felix Bloch og Edward Purcell, som regnes som opphavsmenn for prinsippet slik det i dag anvendes til bildedanning. Disse publiserte sine funn i 1946 og mottok for dette Nobelprisen i fysikk i1952. MR ble i mange år bare benyttet til spektroskopi, og det var først i siste halvdel av 1970-årene at teknikken ble tatt i bruk for bildedanning. Etter den tid gikk imidlertid utviklingen raskt.

Den aller første magnettomografen i Norge kom i drift i mai 1986 ved Sentralsjukehuset i Rogaland etter en privat innsamlingsaksjon. I løpet av 1986 og 1987 kom det to maskiner til Trondheim (NTNU) og to til Oslo (Rikshospitalet og Radiumhospitalet). I dag finner vi MR ved alle region- og sentralsykehus, mange lokalsykehus og mange private institutt. Totalt er det i Norge nå 150 maskiner installert.

 

Hva brukes MR til?

Siden den spede begynnelse på midten av 1980-tallet har den teknologiske utviklingen av MR vært enorm. MR benyttes i dag i diagnostikk av alle organsystemer. Dette gjelder i særlig grad sentralnervesystemet. I tillegg til å gi detaljerte snittbilder i valgfrie plan og dessuten projeksjonsbilder av tredimensjonale strukturer som blodårer og indre organer, m.m.

 

CT – Computer Tomografi er en konkurrerende teknologi i forhold til MR. CT baserer seg på røntgen og er derfor beheftet med radioaktiv stråling. CT er raskere og har derfor større kapasitet enn MR i forhold til antall pasienter som kan behandles. MR er imidlertid mer nøyaktig.

 

Eksempel på bilder og produkter

Solheim viste en rekke eksempler på bilder fra MR. Det brukes avansert programvare for å produsere gode bilder. En sekvens av bilder kan gi "film"-effekt. Eksempelvis kan man se hjerte arbeide og diagnostisere hjerteinfarkt.

Det ble vist eksempler på flere typer maskiner, både tidlige utgaver og siste modeller.

I Norge er det i dag ca 88 % av MR maskinene som arbeider med en feltstyrke på 1,5 Tesla. Det er en overgang mot maskiner med feltstyrke 3,0 Tesla. Med disse maskinen kan man øke signalstyrken med en faktor 1,7.  I utviklingen av nye maskiner er det en avveining mellom raskere maskiner og mer detaljer i bildene.

Differansen i pris mellom en 1,5 Tesla og en 3,0 Tesla maskin er i dag ca 4 mill. NOK.

Vekten på de letteste MR maskinene er 5,5 tonn, mens de største kan veie opp til 30 tonn.

 

13. april – Besøk på F21

 

Referat kommer

 

 

20. april – Hva når oljen tar slutt?

 

Referat kommer

 

 

27. april – Info om jubileumsfesten

 

Referat kommer

 

 

4. mai - Åpen post

 

Referat kommer

 

 

11. mai – 40 års jubileum

 

Referat kommer

 

 

11. mai – 40 års jubileum

 

Referat kommer

 

 

18. mai – Program kommer

 

Referat kommer

 

 

25. mai – Program kommer

 

Referat kommer

 

 

1. juni – Dugnad Østensjøvannet

 

Referat kommer

 

 

8. juni – Program kommer

 

Referat kommer

 

 

15. juni – Club Assembly

 

Referat kommer

 

 

22. juni – Sommerfest

 

Referat kommer

 

 

29. juni – Åpen Post

 

Referat kommer

 

 

10. august – Ferieminner/Åpen post

 

Referat kommer

 

17. august – Program kommer

 

Referat kommer

 

 

24. august – Erfaringer fra RYLA-samling

 

Referat kommer

 

 

31. august – Presidentens møte

 

Referat kommer